10 kjøreregler for en hatefri kommunevalgkamp

Robin worrall 749755 unsplash

18.08.2019

Over halvparten av norske politikere synes tonen i samfunnsdebatten har blitt mer hatefull de siste årene. Det viser en fersk undersøkelse som er gjennomført av No hate blant 1492 tillitsvalgte i norsk politikk. Nå lanserer No hate 10 kjøreregler for en hatefri kommunevalgkamp som et verktøy for politikere, organisasjoner, velgere og alle som vil bidra til et godt debattklima i valgkampen.

– Det er ille nok at tillitsvalgte over hele landet opplever at netthets skaper et hatefullt og lite konstruktivt debattklima, men det blir først et demokratisk problem når vi ser på hvilke konsekvenser det får for politikernes deltakelse i de mest utfordrende debattene. Undersøkelsen viser nemlig at nesten halvparten unngår å ytre seg om spesielle temaer av frykt for netthat med det resultat at viktige stemmer og perspektiver aldri blir hørt i debattene, sier Anne Authen, daglig leder i No hate.

Styrer unna innvandring, religion, klima og seksuell orientering

Det er innvandring, religion, klima/miljø, seksuell orientering, by- og land-problematikk og likestilling som topper listen over de temaene som flest politikere er forsiktige med å ytre seg om.

– Politikerne må gå foran som ledere og gode eksempler som tør å si hva de mener – og stå i stormen, mens resten av samfunnet har et felles ansvar for å bidra til et konstruktivt debattklima – og slutte med personangrep, hatmeldinger og trusler. Alternativet er at flere av vår tids viktigste utfordringer ikke vil bli skikkelig belyst i den offentlige samtalen – og dersom det skjer vil vi som samfunn ta dårligere beslutninger, sier Authen.

Trekker seg fra tillitsverv

Undersøkelsen viser at 4 av 10 tillitsvalgte har blitt utsatt for hatefulle ytringer og at 20 prosent av disse har trukket seg fra tillitsverv i høstens kommunevalg på grunn av netthets.

– Hele 60 prosent av politikerne opplever en samfunnsdebatt som er preget av personangrep fremfor saklige diskusjoner. Når debatter i eget lokalmiljø går fra sak til person, frontene blir steile og hatmeldinger og trusler kommer til overflaten, er det ikke rart mange vurderer om det er verdt å fortsette i politikken. Belastningen kan rett og slett bli så stor, både for enkeltpersoner og familien, at politikerne mister motivasjonen og trekker seg tilbake. Hver gang det skjer, taper både demokratiet og lokalsamfunnene våre, og undersøkelsen viser dessverre at det skjer altfor ofte, sier Authen.

Teknologiselskaper og algoritmer bidrar til polarisering

I undersøkelsen svarte 1 av 3 politikere at de opplever at algoritmer og personifisering av budskap på de digitale plattformene fører til ekkokamre og polarisering i debatten. Likevel har nesten samtlige politiske partier personifisering av budskap og målrettet markedsføring i sosiale medier som en sentral del av sine valgkampstrategier.

– Paradoksalt nok er det mye som tyder på at kommunikasjonsstrategien til de politiske partiene faktisk bidrar til den samme polariseringen som skremmer mange politikere bort fra politikken. Vi har sett hvor ille det kan gå i valgkampen i USA de siste årene, og vi ønsker ikke amerikanske tilstander i Norge. Derfor oppfordrer vi alle partiene til å vise ansvarlighet i valgkampen og vi håper de kjørereglene vi har utviklet for en hatefri kommunevalgkamp vil gjøre det enklere å ta kloke valg, sier Anne Authen.

10 kjøreregler for en hatefri kommunevalgkamp

No hate har laget 10 kjøreregler for en hatefri kommunevalgkamp, og oppfordrer politikerne til å ta ansvar for å skape et trygt klima i samfunnsdebatten ved å gå foran som rollemodeller for barn, unge og velgere forøvrig ved å føre en tøff, åpen og ærlig valgkamp.

  1. Vis lederskap, gå foran og vær modig: Tør å ta de tøffe debattene. Ikke la deg skremme av netthets og hatretorikk. Ta ordet når du mener noe – og bli stående i stormen. Demokratiet vårt er avhengig av det.
  2. Før en saklig og konstruktiv debatt uten personangrep og hets: Vis folkeskikk. Fokuser på sak, ikke person. Tenk på måten du ordlegger deg. Gå foran som et godt eksempel, du er et forbilde for andre.
  3. Reager på retorikk som kan nøre frem hat mot minoriteter og enkeltpersoner: Si fra når du reagerer på hatefull retorikk og forklar hvorfor det ikke er akseptabelt og hvilke konsekvenser det kan få.
  4. Unngå hundefløyteretorikk og skjulte budskap: Ikke bruk kodet språk eller kommuniser skjulte budskap som bare utvalgte grupper forstår. Fremfør dine politiske budskap åpent og ærlig til hele befolkningen.
  5. Fake News er no news: Uansett hvor lett det har blitt å spre løgner i sosiale medier, fall ikke for fristelsen. Å lyve er å føre velgerne bak lyset – gjør det aldri!
  6. Delta i de digitale samtalene: Hev nivået på debattene i det digitale rom ved å tilføre kunnskap, nyanser og konstruktivitet i debatter som ofte preges av følelser, fordommer og overforenklinger.
  7. Vær ærlig, legg alle fakta på bordet: Vær åpen om kildene for dine argumenter. Del linker til mer informasjon, så andre kan lese seg opp og forstå bakgrunnen for dine argumenter.
  8. Vis respekt og vær raus overfor dine motstandere: Vis takhøyde og styr unna hersketeknikker. Gå ikke av veien for å gi dine motdebattanter komplimenter og ros – en vennskapelig tone har aldri stått i veien for harde diskusjoner.
  9. Vær åpen om hvordan politiske budskap markedsføres: Unngå ensrettet push av spisse, politiske budskap til smale velgergrupper. Gi heller velgerne mulighet til å se flere sider av en sak, så de blir i stand til å ta veloverveide valg.
  10. Vær åpen om hvordan dere bruker persondata i valgkampen: Kommuniser tydelig hvilke persondata dere samler inn, hva dere bruker dem til og gjør det enkelt for folk å reservere seg mot å dele persondata i alle sammenhenger.


For mer informasjon om No hate eller undersøkelsen, vennligst kontakt:
Anne Authen, daglig leder i No hate, på tlf. 951 08 382 og e-post: anne@nohate.no