Hva er netthat?



Av og til trenger vi å tenke oss om to ganger før vi poster våre meninger på nett. Visste du at noen ytringer er ulovlige og til og med straffbare?

Netthat er ikke et juridisk begrep, men brukes om nettytringer som virker motivert av hat eller fremstår hatefulle. Vi har vid ytringsfrihet i Norge. Selv krass og fornærmende diskusjon og samfunnskritikk er ikke bare lovlig, men ønskelig. Ytringer som truer eller sjikanerer enkeltmennesker, eller i ord eller bilder utleverer deres privatliv eller fremmer grovt hat overfor minoriteter, er imidlertid forbudt, og kan straffes.

De fleste nettytringer som har en hatefull tone, som er usaklige og angriper person fremfor sak, er fullt lovlige. De kan likevel være et problem. Ikke bare for dem de rammer, men for samfunnet som helhet: Hat er en menneskelig følelse som det selvsagt er lov å ha. Men når man øser sitt hat utover andre, viser forskning at mange – tidvis hele grupper – ikke orker å delta i samfunnsdebatten, på nett eller for øvrig. Dermed undergraves en sentral grunn til at vi beskytter ytringsfriheten – nemlig at flest mulig ulike stemmer skal kunne brytes mot hverandre i et levende demokrati.

Vi lever i et fritt samfunn, der ytringsfriheten skal være så vid som mulig. Fremfor at staten skal stoppe ytringer med forbud, er tanken at samfunnet selv – du og jeg – skal bruke våre stemmer til å si fra hva vi mener om ytringer vi ikke liker, slik at hat, hets og grums kan bekjempes nedenfra. For å realisere den tanken, må vi ta dette borgeransvaret på alvor.

Denne betraktningen er utarbeidet av Anine Kierulf i Norges institusjon for menneskerettigheter på vegne av No hate.

Hvor utbredt er netthat?

Netthat er et økende problem i samfunnet. En undersøkelse fra Amnesty International viser at 1 av 10 nordmenn har blitt utsatt for trakassering på nett. Problemet er størst blant unge og hele 1 av 4 mellom 18 og 29 år har blitt utsatt for det. Videre viser undersøkelsen at hele 2 av 3 kvinnelige politikere har blitt utsatt for netthets, og at frykten for å bli utsatt for netthets har ført til at 1 av 3 politikere har sluttet å dele meninger om enkeltsaker. Samtidig viser en undersøkelse fra Kommunenes Sentralorganisasjon at hele 15 prosent av norske lokalpolitikere trekker seg fra politikken på grunn av netthets, mens hele 2 av 5 har sluttet å dele sine meninger om enkeltsaker av frykt for å bli utsatt for netthat.

Hvem rammes av netthat?

Netthat rammer store deler av samfunnet vårt, men det retter seg oftest mot offentlige personer, politikere eller meningsbærere som har ytret seg aktivt gjennom innlegg og kommentarer i media eller på internett. Undersøkelser tyder på at unge mennesker og kvinner er mer utsatt for netthets og forskning viser også at minoritetsgrupper som innvandrere, religiøse grupperinger eller homofile ofte er spesielt utsatt.

Hvilke konsekvenser får netthat for enkeltpersoner og samfunnet?

Netthat har ofte alvorlige konsekvenser – både for enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Forskning viser at de som utsettes for netthat ofte sliter med konsentrasjonsvansker, dårlig selvtillit, søvnproblemer og angst. Samtidig fører netthat til at flere politikere, og minoritetsgrupper, trekker seg fra politikken og ikke lenger tør ytre seg om omstridte temaer. Dermed representerer netthat et alvorlig demokratisk problem som truer den åpne, ærlige, mangfoldige og trygge samfunnsdebatten et velfungerende demokrati er avhengig av.

Hvordan utøves netthat?

Netthat utøves ofte av enkeltpersoner som har en spesiell agg til samfunnet, enkelte grupperinger eller enkeltpersoner. I tillegg er det stadig flere grupperinger som organiserer seg med meningsfeller i velregisserte hat- og svertekampanjer for å få sine meningsmotstandere til å tie. Nedenfor følger tre fremgangsmåter som er mye brukt:

  • Gruppemobilisering: Lukkede grupper i sosiale medier etablerer sterke meningsfellesskap hvor uformelle ledere mobiliserer og samordner resten av medlemmene til felles angrep på utvalgte meningsmotstandere. De bestemmer seg ofte for å ta enkeltpersoner, uavhengig av sak, og angrepene oppleves ofte voldsomme med hundrevis av hatmeldinger på kort tid.
  • Svertekampanjer: Bakvaskelseskampanjer basert på fabrikkering og deling av falske blogginnlegg, bilder og påstander på nett. Etter å ha stemplet en meningsmotstander med negative rykter i falske innlegg, deler de dem i hatgrupper verden over og oppfordrer til massiv spredning. Dermed klatrer de falske historiene effektivt i Google-historikken til hatobjektet som sitter igjen med et ødelagt digitalt rykte.
  • Doxing: Innhenting og publisering av personlig informasjon om enkeltpersoner ved hjelp av hacking, sofistikerte research- og publiseringsmetoder på internett. Målet er å avdekke informasjon som er kompromitterende for hatobjektet og misbruke den for å sverte hens navn og rykte.

Hva er straffbart og ulovlig?

Stefan vladimirov 1299262 unsplash

Hva er straffbart og ulovlig?

Visste du at noen ytringer er ulovlige og til og med straffbare?

I Stock

Har du blitt utsatt for netthat?

Her finner du hjelp til å håndtere vanlige utfordringer hvis du har blitt utsatt for netthat.